PrintVillrein som reiselivsattraksjon
20. desember 2012
Den norske villreinen har en 30.000 år lang historie.  Under siste istid levde den side om side med mammuter, hulebjørner, villhester, løver og urokser i Sør-Europa. Da isen trakk seg nordover etter siste istid, trakk reinen etter, - og menneskene etter den. Siden den gang har villreinen og nordmannen hatt en tett sammenvevd historie. Denne historien er lite utnyttet i reiselivssammenheng.
Nå har Mimir, på oppdrag av Buskerud fylkeskommune, utredet muligheten for å utvikle opplevelser rundt den norske villreinstammen. Prosjektet er en oppfølging av et av punktene i Hardangerviddaplanens handlingsplan. Men prosjektet er gjennomført med utgangspunkt i alle de norske villreinfjellene.
Les rapporten her.
 

Forprosjektet konkluderer med at villreinen, med moderne opplevelsesutvikling, kan gi fjellområdene i Sør-Norge en ny dimensjon, lik det isbjørnen gjør for naturen på Svalbard. I tillegg kan man øke almennhetens forståelse for villreinen, noe som er viktig for å sikre levevilkårene fremover. Villreinens sårbarhet gjør at potensialet først og fremst er knyttet til historiefortelling og kunnskapsformidling.  Opplevelsene kan ta et utall av ulike former; alt fra guiding i natur og rundt kulturminner, vandringer i villreinfjell, historiefortelling på hoteller, måltidsopplevelser, jakt med ulik tilretteleggingsgrad eller tilbud knyttet til fysiske bygg som Viewpoint Snøhetta eller Villreinutstillingen som åpner på Skinnarbu våren 2013. Gjennom å bruke moderne opplevelsesutvikling blir tiltakene mindre avhengig av at man ser dyret, noe som er en fordel ift villreinens sårbarhet.

Prosjektet avdekker også at mange aktører ser på villreinen som en potensiell ressurs for å utvikle tilleggsopplevelser og at de er opptatt av å ta vare på villreinen og naturområdene den lever i. Gjennomgangen av rammebetingelsene viser at både lovverket generelt og verneforskrifter/ forvaltningsplaner i verneområdene i stor grad er i tråd med det som gjelder bærekraftig reiselivsutvikling generelt, med tema som restriksjoner på motorisert ferdsel, hensyn til natur og kulturminner, sonering, tilrettelegging og konsentrasjon. Det aktørene først og fremst opplever som problematisk, er at det innenfor nasjonalparker og verneområder gjøres forskjell på kommersielle og ikke-kommersielle aktører når det gjelder muligheten for å drive organisert aktivitet. Et positivt element er at det i nasjonalparker og verneområder kan stilles krav om kvalitet og kompetanse hos aktørene, noe som ofte er ønsket i reiselivet. Her kan altså nasjonalparker og verneområder være i forkant av utviklingen.

Både utviklingen av Viewpoint Snøhetta på Hjerkinn, prosjektet Vidda Vinn i Tinn/Vinje og samarbeidet mellom kiterne på Hardangervidda og Statens Naturoppsyn viser at det er mulig å finne gode lokale løsninger som ivaretar alle interesser. Et eventuelt videre arbeid anbefales derfor gjennomført med konkrete pilotprosjekter der næringsaktørene samhandler med  FoU-miljøer og forvaltning. For å få til næringsutvikling bør eventuelle pilotprosjekter legges til områder der det er en reiselivsnæring som er interessert i villrein som ressurs og der det også finnes et trafikkgrunnlag. Som mulige piloter foreslås Hjerkinn, Tinn/Vinje og Geilo, ev også Høvringen og Vingelen eller Kvikne.

For mer informasjon, kontakt Ellen Korvald, Buskerud fylkeskommune, telefon 32 80 87 28 eller Torill Olsson, Mimir, telefon 99 56 80 45.