Foto: Lars Inge Enerstvedt

Foto: Arne Nyaas


 

Buskerud fylkeskommune

Hordaland fylkeskommune

Telemark fylkeskommune

 

 

Hovedsiden

 

Rammer for prosjektet

 

 Plandokumenter


 Aktuelle delprosjekt

   reiseliv
   ferdsel
   kulturminner
   annet
 

 Hva skjer


Møtereferater
  
 

Aktuelle foredrag

   - foredrag 
PrintStyringsgruppas forslag til høringsutgave
11. januar 2011
Styringsgruppa har nå lagt fram sitt forslag til høringsutgave av regional plan for Hardangervidda (datert 10.01.2011). Plandokumentene består av (link til dokumentene i teksten nedenfor):
  1. Planrapport - Regional plan for Hardangervidda 2011 - 2025. Planens retningslinjer står i rapportens kap. 8.3.
  2. Temakart med arealsonering i regional plan for Hardangervidda. Arealsonene er utformet og tilpasset det behovet det regionale planarbeidet har hatt. Planbeskrivelsen og retningslinjene i planrapproten er knyttet til denne soneringen.
  3. Arealdel av regional plan for Hardangervidda.
    Dette kartet er utarbeidet i henhold til ”Nasjonal produktspesifikasjon for arealplaner og digitalt planregister”. Denne standarden er ikke tilpasset det regionale nivået, men kartet er laget for å ha et formelt korrekt kart som skal kunne knyttes til det nasjonale planregisteret.
    Det presiseres at de to kartene er innholdsmessig identiske.
Styringsgruppa står med unntak av ett punkt samlet bak planforslaget. Uenigheten er knyttet til spørsmålet om vinterbrøytet veg over Imingfjell. Et mindretall på tre ønsker en prøveordning med vinterbrøyting og tok derfor dissens dette punktet.   
Det vil i nær framtid bli lagt fram sak for fylkesutvalgene i de tre fylkene med sikte på vedtak om høring og offentlig ettersyn av forslag til regional plan for Hardangervidda. Det legges opp til høring i siste halvdel av februar og i mars. Høringen vil bli kunngjort og sentrale parter vil bli tilskrevet om frister mm.  
 
Planrapportens vedlegg 3 Temakart friluftsliv har en dårlig gjengivelse i rapporten og kan sees i bedre utgave her. 

 

Hovedtrekkene i planforslaget:
 
Overordnet mål ble definert slik i planprogrammet:

Hovedformålet med fylkesdelplanen er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villreinen eller påvirker villreinens leveområder. Særlig sentralt vil det være

·         å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktig gode livsvilkår.

·         å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling.

·         å legge til rette for friluftsliv og naturbasert næringsliv.

Arealplan

Samlet areal innenfor ytre plangrense er 9.665 km².

Målet for den regionale planen er å avklare de store linjene uten å ta stilling til detaljerte lokaliseringsspørsmål som kun er av lokal interesse. For å gi hovedrammer for framtidig arealbruk på regionalt nivå, er det derfor avgrenset grovmaskede flerfunksjonelle arealsoner. Med dette menes soner som kan ha arealer til mange ulike formål, både utbyggingsformål og natur- og friluftsformål. Avklaring av den konkrete lokaliseringen innenfor sonene må skje i videre kommunale planprosesser. 
Regional plan for Hardangervidda har med bakgrunn i dette definert sju ulike arealsoner, A – G. Ulikhetene mellom sonene er særlig knyttet til byggeaktiviteter (formål og omfang) og ferdsel.

Et annet viktig grep er differensiert arealbruk. Siden reinen har klare årstidspreferanser for hvor den oppholder seg, og det aller meste av friluftslivet lar seg styre gjennom løypekjøring og merking av stier, kan en differensiert arealbruk gi rom for ”flerbruk”. Planforslaget legger opp til bruk av dette virkemiddelet.

De ulike sonene beskrives nedenfor. Selve avgrensningen framgår av plankartet, retningslinjene til arealplanen er i rapportens kap. 8.3.



Arealsoner:

Karaktertrekk og noen rammer gitt i retningslinjene:

A.      Områder vernet etter Naturvernloven
(45% av planområdet)

Omfatter nasjonalparken og andre vernede områder med egen forskrifter. Regional plan gir ingen retningslinjer.

B.      Nasjonalt villreinområde
(42% av planområdet)

I tillegg til de vernede områdene (sone A) utgjør denne sonen de viktigste leveområdene for villrein. Noen viktige rammer for området:

·         ingen ny fritidsbebyggelse, men visse muligheter for utbedring av eksisterende

·         muligheter for bygg i utmarksnæring som møter lokalsamfunnets utviklingsbehov

·         vinteråpen Rv 7, men med føringer som ivaretar villreinen.

·         vinterstengt Fv 124 for å opprettholde villreintrekk

·         så langt mulig kanalisere friluftslivets ferdsel for å redusere konflikt med villreinens behov .

C.      Fjell og annen utmark
(8,3% av planområdet)

Områder utenfor det nasjonale villreinområdet med stor landskaps-, natur- og friluftsverdi. Dette er til dels tidligere villreinområder som det nå ikke er naturlig å definere inn i nasjonalt villreinområde. Omfatter viktige friluftsområder som kan avlaste villreinområdet for ferdsel fra hytte- og reiselivsområder. Retningslinjene åpner for videreutvikling av støler, etablering av næringsbygg, samt påbygg på eksisterende fritidsbebyggelse.

D.      Stølsdaler og annen utmark
(1% av planområdet)

Dalfører og skogsområder som ofte er preget av tidligere stølsdrift med mulighet for stedstilpasset nærings- og fritidsbebyggelse. Her er intensjonen å opprettholde dette tradisjonelle landskapspreget samtidig som det også er ønskelig med en forsiktig utvikling for å styrke mulighetene for næring og bosettingen på aktuelle eiendommer.

E.      Fjell- og fjordbygder
(1,8% av planområdet)

Bygder innenfor planområdet med fast bosetting og landbruk. Sonen gir mulighet for ny bebyggelse for fast bosetting, næring og fritid. Retningslinjene legger opp til at kommunene gjennom sin kommuneplanlegging selv skal avklare omfanget.

F.      Hyttesone
(0,5% av planområdet)

Dette er områder preget av både tett, og mindre tett, fritidsbebyggelse og viktige grønne strukturer. Forutsatt at bindende sti- og løypeplaner kanaliserer ferdsel fra disse områdene utenom, de til ulike tider, viktige villreinområder, åpner planen for at disse områdene kan videreutvikles.

G.     Reiselivssone
(1,1% av planområdet)

Dette er områder med tett fritidsbebyggelse, alpinanlegg, reiselivsbedrifter, tildels fast bosetting og grønne strukturer. Forutsatt at bindende sti- og løypeplaner kanaliserer ferdsel fra disse områdene utenom, til ulike tider, viktige villreinområder, åpner planen for at disse områdene kan videreutvikles.

 

Virkning av planen: Den regionale planen gir ikke juridisk binding. Men retningslinjenes §1 fastslår at det regionale plankartet og retningslinjene er retningsgivende for videre kommunal planlegging.

Tidligere godkjente og gjeldende kommuneplaner og reguleringsplaner innenfor planområdet skal gjelde uavhengig av denne planen.

De generelle retningslinjene i §2.1 slår bl.a. fast at den regionale planen er en overordnet og grovmasket plan som ikke fanger opp alle lokale forhold. Arealbrukssonene som er benyttet er i stor grad flerfunksjonelle soner tilpasset regionalt plannivå. Det vil derfor være nødvendig å tilpasse plangrenser, bestemmelser, retningslinjer og arealkategorier ved utarbeiding av kommunale planer.

Spørsmål rundt utmarksnæringer har vært mye diskutert i planarbeidet. Planen søker å myke opp regelverket slik at ”annen utmarksnæring”, næringer som faller utenfor det tradisjonelle landbruksbegrepet, skal få et visst handlingsrom i hele planområdet. Med ”annen utmarksnæring” menes for eksempel opplevelsesnæring (guiding) og utleie av jakt- og fiskerettigheter. Detaljer må avklares i kommuneplanene. Dette gjelder innenfor hele planområdet. Jfr. §2.3.

Spørsmålet om vinterbrøyting av veger innenfor villreinens leveområder har stått sentralt. Generelt skal veger i dette området ikke brøytes og åpnes for trafikk før 1. juni. Retningslinjene gir følgende unntak:

  • E134, som danner plangrense i sør, har ingen ferdselsrestriksjoner pga. villrein
  • Rv7 skal vinterbrøytes, men kan stenges på kort varsel når det er villrein i området
  • Fv124 kan holdes åpen med unntak av perioden november til 1. april, eller til påske når denne faller i mars.

Kirsten Gjestemoen Hovda (ordfører i Nore og Uvdal), Erik Kaupang (ordfører i Hol) og Mette Lund Stake (fylkespolitiker i Buskerud) ønsker en prøveordning med vinterbrøytet veg av Fv 124 over Imingfjell og tok dissens dette punktet. De gikk inn for følgende alternative ordlyd i §2.3:

Det åpnes for en prøveordning med vinterbrøyting av Fv 124; Tessungdalen – Imingfjell – Uvdal med stenging på kort varsel når det er villrein i området. Denne veiforbindelsen er av stor samfunnsmessig betydning for øvre Numedal og Tinn. Et større omland for lokalt næringsliv er avgjørende for videre vekst og utvikling. Det vil også ha stor betydning for tilgangen til et større arbeidsmarked. Befolkningen generelt vil også profitere på helårsvei over Imingfjell. I gjeldende kommuneplan for Tinn inngår også ønske om vinteråpen vei over Imingfjell. Med gode varslingsrutiner også på Imingfjell, bør dette være til å leve med for villreinen. (Jfr. vurderinger gjort for Rv7)

Retningslinjer for ferdsel (§2.4) understreker at nye stier og løyper skal tilpasses villreinen og øvrige sårbare arters behov. Etablering og drift av stier og løyper skal fastsettes i kommunale sti- og løypeplaner etter gitte prinsipper.

§3 gir særskilte retningslinjer for hver enkelt arealsone. Hovedtrekk i dette er oppsummert i tabellen knyttet til arealsonene ovenfor.

Handlingsplan

For at regional plan for Hardangervidda skal få den virkning den er ment å få, forutsettes det at alle aktører viderefører intensjonene og føringene i mer utdypende og bindende planlegging, i løpende forvaltning og ved at det gjennomføres nye kunnskapssøkende prosjekter.

Planarbeidet har vist behov for å følge opp en rekke problemstillinger gjennom utdypende faglige prosjekter. Dette vil dels styrke kunnskapsgrunnlaget for gode beslutninger ved rullering, og det vil dels være nødvendig for videre kommunal planleggingen. Oppfølgende prosjekter er både villreinfaglige og næringsrettede. Dette er utdypet i kap. 9.

Følgende prosjekter vurderes som særlig viktige og er gitt høy prioritet.

·         Etablere ”Hardangerviddarådet”
- en arena for løpende dialog om oppfølging av planen og andre felles utfordringer. Kan gjerne tillegges alt etablerte arenaer.
Ansvar: Buskerud, Telemark og Hordaland fylkeskommuner

·         Fjellandbruket.
- være pådrivere for å styrke forståelsen for fjellandbrukets spesielle utfordringer hos sentrale myndigheter.
Ansvar: Hardangerviddarådet i samarbeid med Fjellregionsamarbeidet

·         Kommunale sti- og løypeplaner.
- skal være forpliktende planer som tilpasses villreinens arealbruk.
Ansvar: Hver enkelt kommune

·         Utmarksnæringer i Landbruks-, natur og friluftsområder
- skal klargjøre rammene for ulike utmarksnæringer i kommuneplanenes LNF-områder og tilstrebe lik forvaltingspraksis i de ulike kommunene.
Ansvar: Fylkeskommunene i tett samarbeid med kommunene og fylkesmennene

·         Villreinens arealbruk
- skal styrke kunnskapsgrunnlaget for å sette kommunene i stand til å ta tilstrekkelig hensyn til villreinen i videre lokal planlegging.
Ansvar: Fylkeskommunene i samarbeid med fylkesmennene

Konsekvensutredning

Plan- og bygningsloven forutsetter at ”regionale planer med retningsliner eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planen virkninger for miljø og samfunn”.

Rapportens kap. 10 gir en kortfattet konsekvensutredning basert på ulike fagrapporter utarbeidet som ledd i planprosjektet og Aurland Naturverkstads oppdrag ”Vurdering av utkast til Regional plan for Hardangervidda 2011-2025”. En viktig del av vurderingene i kapitlet er avvegninger mellom natur og samfunn og begrunnelse for de anbefalinger som er gjort.

Aurland Naturverkstad oppsummerte sin vurdering av måloppnåelse, basert på drøftingsutgaven juli 2010, slik (s.30):

Prosjektet har slik det vert framstilt i planen og vedlagte grunnlagsdokument innhenta kunnskap og fylgd opp dei planfaglege rammene på ein god måte. Resultatet er at planen har avsett areal, peika ut fokusområde og sett ned retningsliner som i svært stor grad svarer på nasjonale føringar, Miljøverndepartementet sin bestilling og planprogrammet. Føringane i planen vil høgst truleg redusere arealpresset på og ferdsla inn i villreinområdet vesentleg samanlikna med eit tenkt 0-alternativ (vidareføring av dagens utvikling). Måla for lokalsamfunns- og næringsutvikling, reiseliv og friluftsliv er av litt mindre handfast karakter og ein treng lenger tid for å kome i siget, men her er mange prosessar godt i gang.

 
 

KOMMUNER


 

  FYLKESMENN

  
   - Buskerud
   - Hordaland
   - Telemark 

 
  Foto: Geir Prestegården